St. Hallvards brønn:

Å sitte på brønn

Å sitte på brønn er drammensisk for å myse på livet sittende på en steinbenk som danner ring (eller firkant) om St. Hallvards brønn.

Av Asbjørn Nordem Karlberg

«St. Hallvards brønn»
Fonteneskulpturen av Ørnulf Bast kom i 1952 og står sentralt på Bragernes Torg, og er en gave fra Drammen Sparebank. Monumentet har en lang historie; da Sparebanken feiret 100-års jubileum, opprettet de et fond med formål kunstnerisk utsmykning av byen. De ønsket reist en fontene på torget. Arbeidet med planene kom i gang i 1936. Billedhuggere ble innbudt til en konkurranse. Da fristen utløp 1. april 1940, var det kommet inn 20 utkast som skulle symbolisere Drammens historie og arbeidsliv. 8 dager senere ble planene lagt på is, på grunn av tyske angrep på Norge. Juryen utropte likevel Ørnulf Basts «Vinter som sommer» til vinner.

Realiseringen
Alle planer ble som sagt lagt på is, men etter krigen oppnevnte bystyret en utsmykningskomité for å få fart på sakene. Vinnerutkastet til Bast forestilte en mann og en kvinne som løfter et lite barn mellom seg. Dette ble forandret til et St. Hallvard-motiv. Slik ble «St. Hallvards brønn» skapt. Bast sa selv at den største kunstneriske utfordringen var de tolv relieffene rundt bassenget, som gir et bilde av byens næringsliv, idrettsliv og familieliv. Til innvielsen ga kommunen en halv million kroner til ny steinsetting og beplantning. «St. Hallvards brønn» er laget i rød granitt ved Fredrikstad Granitkompani. Fontenen ble overlevert 14. september 1952. Ved avdukingen leste Herman Wildenvey sitt dikt «Hallvard av Husaby». De tre siste versene av diktet er å finne på tre bronseplater på bassengkanten.

Sagnet
sier at Hallvard (født ca. 1020) var bondesønn fra Huseby i Lier. 15. mai 1043 prøvde han å redde en kvinne - antagelig en slavekvinne - mot overfall fordi hun ble beskyldt for tyveri. Hallvard trodde på kvinnen, som påsto seg uskyldig, og tok henne med i sin båt utover Drammensfjorden. Men tre forfølgere tok dem igjen utpå fjorden og drepte dem begge.

Hallvard ble truffet av en pil i halsen og ble senket i fjorden med en møllestein om halsen. Kvinnen ble slått i hjel og begravd i fjæra. Men både Hallvards lik og møllesteinen han var bundet til, fløt opp. P.g.a. dette underet ble han Oslo bys skytshelgen. 15. mai var St. Hallvards festdag og det var en viktig helligdag i hele landet. Dagen var også avmerket på primstaven.

Tilbake til hovedsiden